fredag 9. mai 2014

Arbeidskrav 5 Rektorstudiet NTNU

Et blikk på ledelsen av læreres læring ved egen skole

 «Det er mandag 14.4.14 kl 14.15 og planleggingstid for lærerne ved skolen. På oversikten over planlegging denne våren, så er det i dag fagansvarlige i 3 utvalgte fag som skal lede økta i sine respektive fag. Temaet er underveisvurdering, som en oppfølging av tidligere forelesning og drøftinger rundt emnet. Personalet har, i de andre øktene, arbeidet individuelt med utprøving og med deling av erfaringer i fellesskap på tvers av fag. Ved oppstarten av denne planleggingsøkta velger jeg å gå en runde for å snakke med de fagansvarlige. Det jeg da opplever er at underveisvurdering ikke er teamet, men det har blitt gjort individuelle avtaler faglærere i mellom. De ønsker å arbeide med andre sider ved faget, som de opplever mer akutt denne dagen, til tross for at ledelsen hadde laget en annen agenda for planleggingsøkta.»

Hvorfor skjer dette? Hva gjør jeg som leder i en slik situasjon? Hva forteller dette meg om det å lede og legge til rette for læreres læring?  Denne erfaringen skapte mange spørsmål, tanker og refleksjoner hos meg selv og de andre i lederteamet.

Hvorfor velger lærerne å arbeide med noe annet enn det som var avtalt og avsatt tid til? Lærerne ved skolen har selv vært delaktige i utvelgelse av satsningsområder og gitt uttrykk for noen føringer i arbeidet med disse. De ønsker blant annet tid og ressurser for å kunne ha muligheten til å videreutvikle og forbedre praksis innenfor de vedtatte satsningsområdene. I tillegg må det de skal bruke tiden sin på må føles relevant, og ha betydning for praksisen i klasserommet. Slik jeg ser det så er disse kriteriene oppfylt i dette tilfellet, men likevel ble ikke denne oppgaven prioritert viktig nok for flere i personalet. Lortie (her etter Andreassen, R.A, 2009, s51) sier at mye forskning og praktisk erfaring viser at lærere er her-og-nå orienterte, og at arbeid utenom klasserommet skal også være praktisk nyttig for klasserommets aktiviteter. Slik som i dette tilfellet hvor det trolig var andre nærliggende oppgaver og utfordringer som føltes viktigere enn det mer langsiktige arbeidet med underveisvurdering i fag. Tom Tiller har et poeng, når han sier: «Det hele virker positivt en tid, og så kommer tilbakeslagene hvis lærerne selv ikke har et godt eieforhold til alt det nye som skal utprøves eller diskuteres.» (Tiller, Tom, 2006, s16).  

Hva gjør jeg som leder i denne situasjonen? Den umiddelbare reaksjonen var å komme i dialog med fagansvarlig og etterspørre en forklaring på hvorfor de prioriterte som de gjorde.  tillegg viste jeg til hvilke forventninger ledelsen har til disse planleggingsøktene, og at det er en del av ungdomstrinnsatsninga som vi i fellesskap har blitt enige om. Jeg presiserte også at det ikke er anledning til å avvike planen uten å ha avklart det på forhånd. Dette henger nok sammen med min personlighet og typepreferanser. Jeg har en dominant J (avgJørelse) som fører at jeg forventer at folk gjør sine oppgaver ferdig og at folk følger planer som er vedtatt. Slik jeg ser det, var dette en god dialog for begge parter, og kanskje et utgangspunkt for kulturpåvirkning gjennom småpraten. Det er småpraten som styrer det som blir gjort i en organisasjon hevder Ekman (her etter Irgens, Eirik, 2007). Dette forteller meg at det å ta del i småpraten ved skolen er viktig for å påvirke det som blir gjort. En utfordring er å skape en kollektiv skole, som er preget av samarbeid og kollegialitet. Slik jeg ser det kan dette best skje gjennom distribuert ledelse, der alle er medansvarlige og påvirker hverandre i demokratiske prosesser, mens det fortsatt er rektor som har ansvaret og kan være autoritær.

Hva sier dette meg om å lede læreres læring? Jeg har tidligere i teksten allerede berørt noen sider ved dette. En sentral oppgave for leder i lærende organisasjoner kan være å bygge bro og sammenhenger mellom lærernes individuelle erfaringer og skolens kollektive framtidsutfordringer. (Andreassen, Roy-Asle, s.55). Lærere er her-og-nå orienterte og det blir leders ansvar å ha fokus på de langsiktige målene. Leder og de andre i ledelsen må ha tålmodighet i forhold til endringsprosesser, og det er viktig å gi lærere verktøy de kan bruke i disse prosessene. Vi må vise forventninger og stille krav, samtidig som vi arbeider med den kollektive forankringen. Ledelsen må være tett på i prosessene, for å sikre at kollektivt bestemte avtaler holdes og ikke må vike for, på kort sikt, viktigere oppgaver. Lærere har behov for en tydelig pedagogisk leder som har legitimitet og med faglig tyngde kan begrunne hva som er viktig å prioritere i utviklingsarbeidet. For å poengtere dette siterer jeg Roy-Asle Andreassen (s54): «For når alt blir like viktig blir ingenting viktig og det kan fort bli: Fremad i alle retninger!».

1 kommentar:

  1. Du har valgt en interessant og litt utradisjonell innfallsvinkel til problemstillingen,Hanne. Og så gjør er det en god ide å starte slike tekster med en konkretiserende og aktualiserende liten casebreskrivelse, slik du har gjort. Hvis du skal videreutvikle denne teksten i en eller annen sammenheng, kunne det vært spennende å høre mer om hvordan du da vil gå fram - med utgangspunkt i de refleksjonene du har delt med oss her.

    SvarSlett